Nå har jeg stirret ut av vinduet mitt mens jeg har hørt på "James Blunt - Carry you home" tre ganger, og enda har jeg ikke kommet helt fram til hva jeg egentlig vil med denne bloggen. Det er en deilig sang. Den vekker noen følelser i meg, er ikke helt sikker på hvilke. Kanskje jeg burde begynne å skrive dikt igjen? Når folk spør hvorfor jeg ikke skriver lengre, svarer jeg at jeg har en periode der jeg ikke er så inspirert til det. Det at den perioden har vart i over tre år, er de kanskje ikke klar over.
Veldig taktisk å sette pulten foran et vindu, for hva kan vel være mer inspirerende enn en stor hage med fontene, drue- og pæretrær blant yndige prestekraver? Hvis man ser bort ifra at grunnen til at jeg sitter akkurat her, er at dette er den eneste plassen jeg får internettforbindelse.. Det er så stille i huset når ikke Marissa er her (selv om jeg har på høy musikk og gauler til gamle slagere). Uff, jeg tror jeg går og lager chicken curry.
